|
Disse sidene er ment som hjelp og orientering generelt:
Fra kommuneadministrasjon og helt ned til den enkelte bruker av skog. (Skogbruker er noe annet....)
Sentral er statens landbruksforvaltnings internettside
Beregning av volum på stokken når vi vet lengde og topp/midt/rot-mål.
Antall stokker og pris kan du også sette inn: Vi har laget et excel regneark til hjelp.
Dypere informasjon finner du på "Norsk virkesmåling", http://www.m3n.no/tm-volumtab.asp
Hogstklasse er et begrep i skogbruket som beskriver skogbestandets utviklingstrinn. Følgende hogstklasseinndeling benyttes:
- Hogstklasse I: Snau skogsmark som skal forynges enten gjennom planting, såing eller naturling forynging
- Hogstklasse II: Ungskog. Nyetablert kog med tilfredstillende tetthet (minst 150 planter per daa), høyden er opp til 10 - 12 m. Det kan være aktuelt å utføre ungskogpleie.
- Hogstklasse III: Yngre produksjonsskog. Skogen er blitt så stor at den gir nyttbare dimensjoner. Tilveksten er høy og økende. Tynning er aktuelt.
- Hogstklasse IV: Eldre produksjonsskog. Tilveksten er høy og det er aktuelt med tynning.
- Hogstklasse V: Gammel hogstmoden skog. Lav tilvekst.
Bonitet brukes i skogbruket som et uttrykk for markas evne til å produsere trevirke. I norsk skogbruk brukes H40-systemet for å angi skogens bonitet.
H40-systemet angir trærnes overhøyde på voksestedet ved 40-års brysthøydealder (alder etter at treet har nådd 1,3 meter). Bonitet 17 indikerer at overhøyden i bestandet vil være 17 meter ved 40 års brysthøydealder. Således vil høy bonitetsverdi angi stor produksjonsevne. Forbokstav G (f.eks G17) brukes om gran og F om furu |